Åarjel saemien

Metodikk: «Online flipped classroom» i språkundervisning

 

Flipped classroom er opprinnelig ikke en metodikk som er tenkt brukt til nettundervisning, men ment til å styrke klasseromsundervisningen. Det er imidlertid ingen grunner til at man ikke kan hente ideer fra flipped classroom-metodikken inn i  nettundervisning.

 

For å komme i gang med «online flipped classroom» må man først og fremst komme i gang med å lage videoer. 1) Finn ut hvilke(n)  teknologiske løsninger som passer for deg. 2) Vurder hvilke typer videoer som passer i ditt fag. Oversikten nedenfor kan hjelpe deg i denne prosessen.

 

Nettstudenter sitter ofte alene når de studerer, og når man skal lære et nytt språk er det viktig å ha noen å øve med og ha muligheten til å høre språket. Ved bruk av ulike typer videoer har språklæreren i dette prosjektet flyttet enveis introduksjoner av lydlære, syntaks, morfologi,

grammatikk og idiomer fra sanntidsundervisningen som gjøres via videokonferanser (webinarer i Lync) til korte videosnutter som studentene får tilgang til mellom undervisningsøktene. Dette gir studentene mulighet til å møte forberedt til webinarene og at tiden i webinarene kan brukes til å jobbe med oppgaver, aktiviteter og bruk av språket.

 

Video-typer

Basert på erfaringer i pilot-kurset «Begynneropplæring i sør-samisk» er video-typer som egner seg til språkundervisning:

• Dialoger med tekst og lyd (opplest tekst), samt bilder som kan være til hjelp for å forstå innholdet. I vårt pilot-kurs var dialogene bærende elementer i læreboka, og ble også basisen i leksjonene. Som merverdi til de skriftlige dialogene i læreboka, fikk studentene nå høre uttale og tonefall, samt muligheten til å lese sammen med en ekspert.

• Videoer med spørsmål og svar til dialogene. Dette er videoer som bruker ordforrådet man har lært så langt, og spesifikt ord og uttrykk fra en bestemt dialog. Videoen består av et spørsmål til teksten (både tekst og muntlig), deretter en liten pause før svaret kommer (både skriftlig og muntlig).

• Test deg selv-videoer, hvor studentene f.eks får ord, uttrykk eller en tekst, og deretter får noe tid til å enten å uttale teksten før de får «fasiten» på uttale evt. oversettelse.

• Videoer med presentasjon av nytt stoff, f.eks grammatikk, uttaleregler.

• Interaktive videoer med oppgaver som må besvares underveis i videoen. Videoen stopper når man kommer til oppgaven og man må besvare oppgaven før man kan se videoen videre.

• Opptak av webinar (den synkrone undervisningen hvor studentene delvis jobbet med oppgaver i grupper (ved bruk av grupperom i Lync) eller jobbet med aktiviteter i stor gruppe sammen med lærer).

• Studentproduserte videoer brukt som innleveringsoppgaver. I stedet for kun skriftlige bidrag, kan studentene f.eks lage powerpoint-presentasjoner som de gjør videoopptak av med screencast-programvare. På den måten kan læreren også vurdere uttale, ikke bare skriftlige bidrag.

• Fasit-videoer

• Videoer med tilbakemelding på innleveringer.

• Demovideoer, hvor lærer demonstrer f.eks bøyning av verb i en del praktiske eksempel.

• Veiledningsvideoer, hvor læreren viser hvordan man bruker forskjellige teknologiske verktøy, f.eks hvordan levere en innlevering i MediaSite / Fronter.

• Profesjonelle videoer: Dersom de profesjonelle videoene er publiserte på tjenester som har mulighet for å sette start- og stopp-tid på videoen, har man som lærer mulighet til å lage egne klipp som f.eks eksemplifiserer grammatikk, ordforråd etc eller som kan brukes til høreforståelse, ved å lage egne klipp.

 

Det tar litt tid å lage videosnuttene i starten, men dette går raskere etter hvert.

 

Teknologiske løsninger

I «online flipped classroom» er det viktig at man lager «snarfilmer» (korte videosnutter som er raskt produsert og publisert, og gjerne ikke varer mer enn 5 minutter.  Slike videosnutter er utviklet ved bruk av enkle digitale verktøy og krever vanligvis minimal redigering før  publisering). Tanken med snarfilm er at kvaliteten skal være bra nok, ikke perfekt.

 

For å lage videoer finnes en rekke teknologiske løsninger:

• Videokamera (gjerne mobilkamera for å lage snarfilm, men også toughcam, flipcam, viltkamera, action camera, webkamera, timelapse-kamera, droner med kamera).

• Screencast-programvare (skjermvideoer), f.eks screencast-o-matic.com, Camtasia studio, Jing, Screenflow, Adobe captivate m.fl. som gir mulighet til å filme det som skjer på skjermen.

• Digitale fortellinger (stillbilder, lyd og tekst som settes sammen til en video). Programvare for digitale fortellinger er f.eks PhotoStory, Animoto, Videolicious.

• YouTube-opptak (med bruk av webkamera).

• Opptak via interaktive tavler, f.eks SmartBoards.

• Nettbrett-apper: Det finnes en rekke apper for å produsere ulike typer videoer, f.eks:

  • Screencasts: Explain Everything, Educreations interactive whiteboard, ScreenChomp.

  • Tegnefilm: PuppetPals, Toontastic, Videoscribe, Doodlecast

  • Filmtrailer: iMovie trailer

  • Digitale fortellinger: Videolicious, Animoto, Storehouse

  • Stop motion video: iStopMotion, Lego MovieMaker, Stopmotion.

  • Tilt shift video: MiniatureCam, Miniatures, Tilt Shift video.

  • Slow motion video: Coach’s Eue, ReAction, Slow motion video, SloMoCam.

  • Green screen video: Greenscreener, Veescope Live.

• Versjonsfilmer: enkelte videoplayere har mulighet for at man enkelt kan benytte seg av utdrag av filmer, f.eks svensk undervisningsradio (ur.se) som har knappen «skapa klipp» under hver video. På denne måten kan man bestemme start og stopp-tidspunkt og bruke spesifikke utdrag som del av undervisningen.

• Interaktive videoer: Camtasia Studio (quiz, lenker), Popcornmaker (3D-objekter, interaktive kart), Educanon.com (quiz), EdPuzzle.com (quiz), Youtube (lenker). (Interaktive presentasjoner kan være et alternativ, f.eks ved bruk av Office Mix (addon til PowerPoint) eller Campus Inkrement.  Her kan man lage leksjoner med elementer som legges i en bestemt rekkefølge (f.eks tekst, video, quiz, video, bilde, quiz osv). I dette tilfellet er ikke videoen det bærende elementet, men video er ett av flere element).

 

Videoene i dette prosjektet ble laget med forskjellig typer teknologi, alt fra mobilvideoer og screencasts, til webinaropptak og videoscribes.

 

Publisering av videoer: Når man har laget videoen, må man også ha en løsning for publisering av videoer. YouTube kan være en løsning (ulempen er reklame som legges i starten av videoer), Vimeo, Screencast.com, MediaSite eller en egen streaming-tjener er andre løsninger.  I dette prosjektet benyttet vi oss først og fremst av Uninett-løsningen MediaSite, men delvis også YouTube og egen streaming-tjener.

 

Webinar:

Semesterplanen bør settes opp med tydelige tidspunkt for webinar (undervisning via videokonferanser, - på samme måte som tradisjonelle semesterplaner. Webinarene bør være kortvarige, f.eks 1 time. Slike intensive webinar krever god planlegging for å utnytte tiden best mulig. Legg gjerne ut en tidsplan for hvert webinar (f.eks dagen før webinaret). Webinaret skal unngå enveis-presentasjoner fra lærer til studenter (disse finnes tilgjengelige som videoer i forkant / etterkant av webinaret), og ha fokus på aktive studenter. Man må derfor planlegge aktiviteter hvor studentene jobber med oppgaver individuelt eller i grupper, man gjennomgår oppgaver sammen, gjennomfører enkle live spørreundersøkelser etc.

 

I dette prosjektet benyttet vi Microsoft Lync for å gjennomføre webinar. Det ble opprettet et eget Lync-"klasserom". I tillegg ble det opprettet 50 grupperom for HiNT-studenter, hvor man enkelt kunne reservere og benytte grupperommene utenfor oppsatt undervisningstid eller underveis i webinarene. På denne måte ga videokonferanseteknologien også mulighet for at studentene kan «møtes» online i egne grupperom og jobbe sammen med oppgaver, selv om de sitter geografisk spredt. De tekniske mulighetene i Lync-klasseommet var deling av lyd og video, chat, deling av skjerm, «tavle», enkle live spørreundersøkelser og verktøyet «spørsmål og svar».

 

Aktiviteter i forbindelse med videoer

I stedet for at studentene passivt sitter og ser på en video, bør man prøve å skape aktive studenter, også når de ser en video. Dette kan gjøres på ulike måter, f.eks gjennom oppgaver som må gjøres før man ser en video, mens man ser en video eller etter at man har sett en video. Disse oppgavene kan være gjerne være analoge og papirbaserte. Det er også mulig å bygge aktiviteter inn i videoene, enten ved å stille spørsmål underveis i videoen, lage refleksjonspauser i videoen, eller å benytte seg av verktøy for å lage interaktive videoer (enten med innebygd quiz, klikkbare lenker, interaktivt kart eller 3-objekter).

 

Læringsmateriell:

Videoer er en selvfølgelig del av læringsmateriellet i et kurs basert på «online flipped classroom», men også øvrig materiell bør henge sammen med bruken av videoene. Et tett kobling mellom videoer og lærebok kan være hensiktsmessig, og ved å presentere disse som leksjoner som hører sammen vil det være naturlig for studentene å benytte seg av både lærebok og videoer. En framdriftsplan /  semesterplan bør vise tydelig hvilket tema som hører til hvilken periode, og tydelig vise til læringsmateriellet som tilhører temaet. Også presentasjonen av tydelige leksjoner med tilhørende læringsmateriell (kapittel i læreboka, videoer, oppgaver etc) i læringsplattformen er nyttig og oversiktelig for nettstudenter. 

 

Innleveringer:

Studentinnleveringer i studiet bør som normalt ved nettstudier ha som funksjon å bidra til å drive kurset framover. Jevnlige innleveringer er derfor nyttig. I et språkstudium via nett kan det være nyttig å bruke både lyd-filer og video-filer som studentinnleveringer, slik at man som student får øvd og som lærer får vurdert både uttale og tonefall. I dette prosjektet leverte studentene videosnutter, hvor de først skulle lage en powerpoint, deretter gjøre opptak av powerpoint med videobilde og lyd via gratis-verktøyet screencast-o-matic. Våre studenter lastet opp sine videoer til MediaSite, og leverte deretter lenka til videoene i ei vanlig innleveringsmappe i Fronter.

 

 

Ved spørsmål angående metodikk, kontakt Line Kolås, HiNT.